Juvelér Conrad Langaard
For mange år siden, oppunder jul. Jeg hadde hentet bilder fra en utstilling på Kongsvinger, og kjørte innom Oslo på hjemveien, for å hilse på kjente som sikkert lunsjet på Theatercafeen. Det var den gang det gikk an å parkere i Oslo. Også utenfor en restaurant. Det hadde vært kalt på Kongsvinger. Theatercafeen var lun og hyggelig og summet av optimisme og julelunsj. En venn spurte om jeg hadde noen små bilder i bilen, og jeg solgte julepresanger til hele bordet. Til og med en kelner!
Juvelér Conrad Langaard er nærmeste nabo til Theatercafeen. Så nær at man knapt trenger å gå i garderoben, for å krysse Klingenberggaten til en julepresang-handel.
Da jeg malte Langaard, før noen pandemi stengte verden, kom lille julaften-smilet av seg selv. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet!
Conrad Langaard har med stor vennlighet lært meg litt om diamanter. En kunnskap jeg dessverre altfor sjelden har fått brukt.